Absolutte straffeteorier går ut på at straffens formål er å oppnå en rettferdig gjengjeldelse av den onde handling. Skyld skal sones. At straffen også kan hindre forbrytelser, er så å si en velkommen sidevirkning. Gjengjeldelsesstraffen er tenkt som et utslag av et moralsk prinsipp som går ut på at enhver bør få den skjebne han fortjener. Som et menneske sår, skal det høste. Begrepet skyld i strafferettsfilosofien ligger nær opp til det religiøse begrep "synd".
Relative straffeteorier mener at straff i seg selv er noe negativt, noe uønskverdig. Den kan bare forsvares i den utstrekning den er nødvendig, eller iallefall nyttig, for samfunnet. Straffen er et sosialt forsvar. Straffelov og straffedom kan tjene til å avverge nye lovbrudd, dels fra den straffede selv (individualprevensjon), dels fra borgerne i sin almennhet (almennprevensjon). En straff som ikke fyller slike formål, er unyttig tilføyelse av lidelse.
Johs. Andenæs, Straffen som problem, EXIL 1994
tirsdag 22. februar 2011
John Kleinig,1973
"Prinsippet om at den som har gjort noe galt, fortjener å lide ser ut til å stemme med våre dypeste intensjoner om rettferdighet."
Filosofen Protagoras sa:
En kort innføring i fengselets historie
Fengsel definisjon
Fengsel er en betegnelse for såvel en form for straff som for det stedet, bygningen eller institusjonen, som er innrettet med soning eller annen berøvelse av personers frihet som hovedformål. Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen av en rekke ulike friheter og rettigheter som sosial kontakt og tilgang på informasjon. Fengslinger kan ha ulike funksjoner som straff og tortur eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, og fengselsdom og soning om straffeformen.
Norsk Historie
På 1500-tallet økte Europas jordbruksproduksjon og man opplevde en sterk befolkningsvekst. Mange mennesker var overflødige på hjemstedet sitt og ble fattige løsgjengere. En måte å løse dette problemet på var å etablere arbeidshus. En annen måte å kontrollere de fattige på var å sperre dem inne og sette dem i produktivt arbeid. I Danmark-Norge ble det i 1566 opprettet en straffarbeidsanstalt, slaveriet, på Kongens verft Bremerholm i København. Christian 5s Norske Lov av 1687 beskriver ulike former for frihetsstraff: fengsel på vann og brød eller på egen kost, forvaring og straffarbeid. Fengsel eller arresthus ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Maksimal straff med fengsel på vann og brød var 4 uker. I Norge ble det opprettet slaverier tilknyttet festningene, mange av festningene fikk også egne fangebygninger. Slavene utførte arbeid på festningene eller ble utleid som arbeidsfolk i byen.
Philadelphiasystemet
Mennesker som hadde opplevd frihetsberøvelse i tukthus og festningsslaveriene ble ofte gjengangere. Mange var derfor av den oppfatning at straffeanstaltene fungerte som «forbryterskoler». Løsningen på problemet fant man i USA, hvor man i 1829 hadde opprettet et moderne fengsel med eneceller, Eastern State Penitentiary (Cherry Hill) i Philadelphia. Straffen gikk ut på at fangene både skulle isoleres fra hverandre og fangevokterne. Sentralt var også ideen om at fangene skulle gjøre bot ved stille refleksjon. De innsatte var isolert 24 timer i døgnet. På cellen ble det sovet, arbeidet og spist. Fangene hadde individuell luftegård, egne vannklosetter og dusjer. Sentralvarme ble brukt til oppvarming. Felles for denne typen fengsel var at de hadde flere fengselsfløyer som gikk ut som stråler fra en sentralhall. Fra sentralhallen kunne fangevoktere overvåke fløyene, det panoptiske prinsipp. Slikte fengsel var kostbare å bygge, men krevde færre fangevoktere.
Befolkningsstatistikk
Verdenskart som viser antall fengslede personer per 100 000 innbygger i hvert land.
Det totallet antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006. Det reelle tallet kan antas å være langt høyere, i lys av en generell underrapportering og mangel på data fra en rekke land, spesielt autoritære regimer. I absolutte tall er USA landet i verden med størst fengselsbefolkning, med mer enn to millioner personer i fengsel i 2005, omtrent en fjerdedel av den totale fangebefolkningen i verden. I 2002 hadde både Russland og Kina fangebolkninger på over en million. Som andel av den totale befolkningen har USA også det høyeste nivået innesperrede, med 740 innsatte per 100 000 innbyggere. Med andre ord sitter nærmere en prosent av den totale befolkningen i USA i fengsel, og det har blitt beregnet at en av elleve amerikanske menn vil blir satt i fengsel i løpet av livet. Som nummer to på listen hadde Russland i 2006 over 600 innsatte per 100 000 innbyggere. Land med spesielt lave fangetall i forhold til befolkingen omfatter India og flere sentral- og vestafrikanske land.
Fengsel er en betegnelse for såvel en form for straff som for det stedet, bygningen eller institusjonen, som er innrettet med soning eller annen berøvelse av personers frihet som hovedformål. Den grunnleggende fysiske avgrensingen av bevegelsesfriheten kan forekomme i kombinasjon med frarøvelsen av en rekke ulike friheter og rettigheter som sosial kontakt og tilgang på informasjon. Fengslinger kan ha ulike funksjoner som straff og tortur eller brukes for å hindre bevegelse og kontakt med omverdenen av praktiske, administrative årsaker. I Norge brukes i dag de formelle begrepene varetekt og arrest om administrativ frihetsberøvelse i forbindelse med politiets etterforskning av kriminalitet, og fengselsdom og soning om straffeformen.
Norsk Historie
På 1500-tallet økte Europas jordbruksproduksjon og man opplevde en sterk befolkningsvekst. Mange mennesker var overflødige på hjemstedet sitt og ble fattige løsgjengere. En måte å løse dette problemet på var å etablere arbeidshus. En annen måte å kontrollere de fattige på var å sperre dem inne og sette dem i produktivt arbeid. I Danmark-Norge ble det i 1566 opprettet en straffarbeidsanstalt, slaveriet, på Kongens verft Bremerholm i København. Christian 5s Norske Lov av 1687 beskriver ulike former for frihetsstraff: fengsel på vann og brød eller på egen kost, forvaring og straffarbeid. Fengsel eller arresthus ble benyttet til forvaring av personer som hadde begått mindre lovbrudd eller personer som satt i varetekt fram til en rettsavgjørelse. Maksimal straff med fengsel på vann og brød var 4 uker. I Norge ble det opprettet slaverier tilknyttet festningene, mange av festningene fikk også egne fangebygninger. Slavene utførte arbeid på festningene eller ble utleid som arbeidsfolk i byen.
Philadelphiasystemet
Mennesker som hadde opplevd frihetsberøvelse i tukthus og festningsslaveriene ble ofte gjengangere. Mange var derfor av den oppfatning at straffeanstaltene fungerte som «forbryterskoler». Løsningen på problemet fant man i USA, hvor man i 1829 hadde opprettet et moderne fengsel med eneceller, Eastern State Penitentiary (Cherry Hill) i Philadelphia. Straffen gikk ut på at fangene både skulle isoleres fra hverandre og fangevokterne. Sentralt var også ideen om at fangene skulle gjøre bot ved stille refleksjon. De innsatte var isolert 24 timer i døgnet. På cellen ble det sovet, arbeidet og spist. Fangene hadde individuell luftegård, egne vannklosetter og dusjer. Sentralvarme ble brukt til oppvarming. Felles for denne typen fengsel var at de hadde flere fengselsfløyer som gikk ut som stråler fra en sentralhall. Fra sentralhallen kunne fangevoktere overvåke fløyene, det panoptiske prinsipp. Slikte fengsel var kostbare å bygge, men krevde færre fangevoktere.
Befolkningsstatistikk
Verdenskart som viser antall fengslede personer per 100 000 innbygger i hvert land.
Det totallet antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006. Det reelle tallet kan antas å være langt høyere, i lys av en generell underrapportering og mangel på data fra en rekke land, spesielt autoritære regimer. I absolutte tall er USA landet i verden med størst fengselsbefolkning, med mer enn to millioner personer i fengsel i 2005, omtrent en fjerdedel av den totale fangebefolkningen i verden. I 2002 hadde både Russland og Kina fangebolkninger på over en million. Som andel av den totale befolkningen har USA også det høyeste nivået innesperrede, med 740 innsatte per 100 000 innbyggere. Med andre ord sitter nærmere en prosent av den totale befolkningen i USA i fengsel, og det har blitt beregnet at en av elleve amerikanske menn vil blir satt i fengsel i løpet av livet. Som nummer to på listen hadde Russland i 2006 over 600 innsatte per 100 000 innbyggere. Land med spesielt lave fangetall i forhold til befolkingen omfatter India og flere sentral- og vestafrikanske land.
tirsdag 15. februar 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)