Absolutte straffeteorier går ut på at straffens formål er å oppnå en rettferdig gjengjeldelse av den onde handling. Skyld skal sones. At straffen også kan hindre forbrytelser, er så å si en velkommen sidevirkning. Gjengjeldelsesstraffen er tenkt som et utslag av et moralsk prinsipp som går ut på at enhver bør få den skjebne han fortjener. Som et menneske sår, skal det høste. Begrepet skyld i strafferettsfilosofien ligger nær opp til det religiøse begrep "synd".
Relative straffeteorier mener at straff i seg selv er noe negativt, noe uønskverdig. Den kan bare forsvares i den utstrekning den er nødvendig, eller iallefall nyttig, for samfunnet. Straffen er et sosialt forsvar. Straffelov og straffedom kan tjene til å avverge nye lovbrudd, dels fra den straffede selv (individualprevensjon), dels fra borgerne i sin almennhet (almennprevensjon). En straff som ikke fyller slike formål, er unyttig tilføyelse av lidelse.
Johs. Andenæs, Straffen som problem, EXIL 1994
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar