Ungdom i fengsel

Fengselsbetjenter ofte utsatt for vold på jobb

http://www.aktuell.no/NFF-magasinet/article5411730.ece

Fengselets utvikling og arkitektur

Som disiplineringsmiddel har ufrivillig tilbakeholdelse en lang historie, men fengsling som straffemetode har aldri spilt så sentral rolle som det gjør i dag. Fengselet har vokst fra en perifer posisjon til den altdominerende straffeform i den vestlige verden. I perioder har det vært en meget tett kobling mellom den arkitektoniske form og den straffefilosofi, som fengselet skulle realisere. Fengselets formgivning, ideologi og adferdsmønstre er tett knyttet sammen i institusjonens utvikling.

Fangeklær og tidligere fengselsformer

Fengsling i betydning ufrivillig tilbakeholdelse har formelt eksistert i alle typer samfunn og til alle tider, men det var fra midten av 16 hundretallet at det oppsto fengsler i form av institusjoner som hadde for mål å straffe ved frihetsberøvelse. Som straff forutsetter fengsling i sin grunnleggende form ikke annet enn til å gjennom fysiske bindinger eller barrierer å kontrollere å kontrollere den fangedes oppholdssted. De tidligste strukturer for innesperring var primitive bur i tre eller metall. Utover burene kjenner man til underjordiske huler, kjellere og tårnværelser, som var del av en eksisterende bygning, eksempelvis slott eller festninger, so i seg selv var administrative og maktmessige kjernepunkter. Fengselsbygninger ble oppført fra det  11. århundre og i 1250 hadde de fleste engelske byer mindre arrester, men større fengsler spredde seg utover Europa fra midten av 16. århundre. 

I fengslene satt kun veldig fornemme fanger i enerom, andre oppholdt seg i fellesrom uten skille mellom aldre, kjønn eller forbrytelsens art. Plassering av cellene som enten var langt under eller over jorden hadde det praktiske formål å hindre fluktforsøk, men ofte ble de innsatte lenket fast til gulvet eller veggen. ”Jern” i form av kjeder og fotlenker spilte dermed en vesentlig rolle i datiden tilbakeholdelsespraksis, mens sikring av selve bygningen var mindre alminnelig. Spesialkonstruerte fengselsceller ble alminnelig i Europa fra 12.hundretallet. Cellene fra tidlig middelalder var ofte todelte med et øvre rom med dagslys og et nedre uten lys, hvor den fengslede oppholdt seg. Som regel var disse rommene utstyrt med toalettfasiliteter. Fangen var berøvet de mest basale menneskelige nødvendigheter som lys og stimulans. Et opphold i et mørkt fengselskammer som dette kan sammenlignes med å bli begravet levende.

Bridewell forbedringsanstalt i London

 Fra midten av 16.århundre begynte man i England å oppføre forbedringsanstalter. Som de tidligere fengselscellene befant de seg ofte i eksisterende bygninger som bolighus, verksteder, klostre og forlatte palasser, men deres ideologiske grunnlag var annerledes, da de hadde som formål å straffe latskap, ulydighet og befri byene og landdistriktene fra tiggere og vagabonder. De skulle dermed  straffe, instruere og forbedre, bl.a ved å lære de innsatte å arbeide for det daglige brød. ”Forbedringen” bestod på dette tidspunktet i fengselshistorien hovedsakelig i hardt arbeid og var ikke rette mot de innsattes moral.

Kriminalitet som normalitet og situasjonsbestemt kriminalitet

Samtidig med at sosial kriminologien på 1960-tallet vant terreng, rettede forskernes interesse seg i mot nye typer kriminalitet som hadde en annen sosial profil enn før. Kriminologen Edwin H. Sutherland oppfant i 1939 begrepet ”White Collar Crime” for den type virksomhet kriminalitet, som fortrinnsvis ble begått av samfunnets økonomiske elite. Sutherlands forsknings representerte et definitivt brudd med forestillingen om den avvikende, patologiske kriminelle og viste i stedet, at også høyt plasserte og høyt respekterte individer gjorde seg skyldige i kriminelle handlinger. Dette endret synet på kriminalitet, hvor kriminalitet ble ansett som en normal forseelse, som stort sett alle samfunnsborgere gjorde seg skyldig i fra tid til annen. Dette medførte en økt oppmerksomhet på kriminelle situasjoner, dvs situasjoner eller fysiske områder hvor sannsynligheten for kriminelle handlinger ble vurdert som særlig høy. I USA ble arkitekturteoretikeren Oscar Newman kjent for sitt banebrytende verk ”Defensible space” fra 1972, som nettopp viste hvordan kriminaliteten i sosiale boligbygging kunne minskes og tryggheten økes ved en rekke konkrete fysiske tiltak som mer belysning, oversiktelighet, markering av territoriegrenser ved hjelp av beplantning og lignende designløsninger. I 1982 ble artikkelen ”Broken Windows”  av James Wilsons og George Kellings lansert. Deres teori går ut på at vedlikeholdet av boligområder har avgjørende betydning for kriminalitetsnivået. Uorden og forfall- f.eks i form av knuste vinduer, ville tiltrekke mer kriminalitet, fordi de kriminelle fikk inntrykk av at området var forlatt og utenfor samfunnets kontroll.

Neo-klassisisme og inkapasitering

Siden 1970-tallet er det innenfor strafferetten skjedd en utvikling hvor man fører en hardere linje mot de kriminelle, denne tendensen er kjent under betegnelsen ”neo-klassisisme” i europeisk sammenheng. ”Alder, utdanning, yrkeskunnskaper, mentale og følelsesmessige tilstander, fysiske tilstander, inkludert stoff avhengighet og alkohol misbruk, rase, kjønn, nasjonalitet, trosoppfatning, religion og sosialøkonomisk status” skal ikke legges vekt på i starffeutmålingen. Neo-klassisistiske synspunkter har spilt en viss rolle i norden, især i  Sverige og Finland, mens Danmark og Norge i vid utstrekning har holdt fast ved individuelle hensyn ved straffeutmåling. Etter 1970-tallets fengselsskeptisisme kunne man i løpet av 1980-tallet se en generell tilslutning til tanken om fengsling som uskadeliggjørelse, også kaldt inkapasitering. I kjølvannet på periodens høyrebølge med konservative statsledere i bl.a USA, England og Danmark vant det pragmatiske synspunktet fram, at kunne man ikke forbedre lovovertredere kunne man i det minste forhindre de i å begå ny kriminalitet mens de satt i fengsel. Det er også et økt fokus på gjengangere, ved å uskadeliggjøre disse individene ville man få relativ stor effekt på kriminalitetsnivået med en liten innsats. Metoden er mye brukt i USA, hvor den omtalte ”tredjegangsloven” er det mest kjente eksempelet på inkapasiteringspolitikk i praksis. F.eks vedtok man i California i 1993 en lov om at man ved tredje domfellelse for visse lovbrudd mottok en obligatorisk straff på 25 års fengsel. Disse typer lover kjennes også under slagordet ”three strikes and you`re out”, som sier at ved selv bagatellaktige lovovertredelser kan føre til at man blir sperret inne i lengre tid.

Siden 1960-tallet har antallet fengslede i den vestlige verden steget eksplosivt. Spesielt USA, England og Holland er eksponenter for en utvikling hvor flere innbyggere fengsles i lengre tid enn noen gang før. Mange kritikere mener at straffesystemet og fengsling er et passivt våpen i kampen mot kriminalitet, som  og først anvendes når noen har brutt loven og har mottatt en dom. Tvert imot er kriminalitetsbekjempelse en milliardindustri med maktfulle lobbyister og sterke interesser i å pleie sine investeringer og oppdyrke sitt marked.

Halden fengsel-planer

 

 

 

 

5 luxury prisons where you`d enjoy living

http://nakedlaw.avvo.com/2010/11/5-luxury-prisons-where-youd-enjoy-living/

1.Halden fengsel   4.Bastøy Fengsel

Halden Fengsel, et luksusfengsel? Artikkel i Nettavisen.no

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2846154.ece

Halden fengsel - artikkel fra ARKITEKTUR N

Klikk på bildene og bruk forstørrelsesglasset for å forstørre..

Hva er straff?

Fengselsskeptisisme og Abolitionanisme-1960/1970

I 1960-70 årene ble det satt spørsmålstegn ved den sosiale nytte av straff og behandling, som gikk helt i tråd med den generelle venstredreiningen av den vestlige samfunn og ungdommens oppgjør mot de borgelige normer i samfunnet. En rekke studier viste at behandlingsstraffens evne til å minske de innsattes tilbakefall til kriminalitet var meget begrenset, hvis ikke helt fraværende. Som følge av dette ble en rekke kritiske skrifter om fengselsstraffen publisert i denne perioden, som Michel Foucalts "Overvåkning og straff" fra 1976, hvor fengeslet ses som en figur for en mere gjennomgripende disiplinering av samfunnet. Sosiologen Robert Martinsons artikkel "What works? Questions and Answers about Prison Reform", som kom ut i 1974, er ofte nevnt som et vendepunkt for synet på straff og behandling. Artikkelen sammenfattet en rekke studier av effekten av behandling, hvor den nedslående konklusjon ble at ingen av behandlingstiltakene medvirket til senket tilbakefall. En konklusjon som ble kjent under slogan "Nothing Works".

De to danske samfunnsforskerne Preben Wolf og Erik Høeg gikk enda lenger i sitt syn på forholdet mellom samfunnet og kriminalitet. I 1966 ga de ut boken "Kriminalitet og velferdsstaten" hvor de fremstilte det marxistiske synspunkt, at kriminalitet var et problem skapt av ulike sosiale strukturer ".. der samfunnet, gjennom sin klassedeling og ulike fordeling av godene, skaper kriminalitet. Det vil si at den kriminelle egengtlig ikke selv kan "gjøre" for at han er kriminell." Disse programatiske erklæringer ble fulgt opp av en oppfordring til å bekjempe kriminaliteten ved hjelp av en generell velferds- og kulturpolitikk. Satt på spissen var standpunktet, at kriminalitet var samfunnets skyld og at samfunnet dermed hadde en forpliktelse til å stå til ansvar ovenfor den kriminelle. Samtidig stilte de spørsmålstegn ved, om staffen overhodet hadde noen gunstige virkninger. Skepsissen ovenfor straff og behandling ble enda kraftigere i løpet av 1960-årene, hvor en rekke kriminologer tilsluttet seg det standpunkt, at straffen primært tjente til å opprettholde den sosiale orden på bekostning av en rekke individer. I løpet av 1970-årene ble det et allment utbredt standpunkt, at fengselsstraffen var i verste fall skadelig og i beste fall virkningsløst.

A day behind bars

Insight prison project

Prison Yoga