Fengselsskeptisisme og Abolitionanisme-1960/1970

I 1960-70 årene ble det satt spørsmålstegn ved den sosiale nytte av straff og behandling, som gikk helt i tråd med den generelle venstredreiningen av den vestlige samfunn og ungdommens oppgjør mot de borgelige normer i samfunnet. En rekke studier viste at behandlingsstraffens evne til å minske de innsattes tilbakefall til kriminalitet var meget begrenset, hvis ikke helt fraværende. Som følge av dette ble en rekke kritiske skrifter om fengselsstraffen publisert i denne perioden, som Michel Foucalts "Overvåkning og straff" fra 1976, hvor fengeslet ses som en figur for en mere gjennomgripende disiplinering av samfunnet. Sosiologen Robert Martinsons artikkel "What works? Questions and Answers about Prison Reform", som kom ut i 1974, er ofte nevnt som et vendepunkt for synet på straff og behandling. Artikkelen sammenfattet en rekke studier av effekten av behandling, hvor den nedslående konklusjon ble at ingen av behandlingstiltakene medvirket til senket tilbakefall. En konklusjon som ble kjent under slogan "Nothing Works".

De to danske samfunnsforskerne Preben Wolf og Erik Høeg gikk enda lenger i sitt syn på forholdet mellom samfunnet og kriminalitet. I 1966 ga de ut boken "Kriminalitet og velferdsstaten" hvor de fremstilte det marxistiske synspunkt, at kriminalitet var et problem skapt av ulike sosiale strukturer ".. der samfunnet, gjennom sin klassedeling og ulike fordeling av godene, skaper kriminalitet. Det vil si at den kriminelle egengtlig ikke selv kan "gjøre" for at han er kriminell." Disse programatiske erklæringer ble fulgt opp av en oppfordring til å bekjempe kriminaliteten ved hjelp av en generell velferds- og kulturpolitikk. Satt på spissen var standpunktet, at kriminalitet var samfunnets skyld og at samfunnet dermed hadde en forpliktelse til å stå til ansvar ovenfor den kriminelle. Samtidig stilte de spørsmålstegn ved, om staffen overhodet hadde noen gunstige virkninger. Skepsissen ovenfor straff og behandling ble enda kraftigere i løpet av 1960-årene, hvor en rekke kriminologer tilsluttet seg det standpunkt, at straffen primært tjente til å opprettholde den sosiale orden på bekostning av en rekke individer. I løpet av 1970-årene ble det et allment utbredt standpunkt, at fengselsstraffen var i verste fall skadelig og i beste fall virkningsløst.