Fengselsreformer i England 1770-->

I slutten av det 18.århundre begynte man å kreve mer av fengselet enn bare straff og oppbevaring. Fengslene skulle nå bygges annerledes, den kriminelle skulle bli forbedret gjennom oppholdet, og arkitekturen skulle spille en viktig rolle i den innsattes transformasjonsprosess. Hvor fengselet før hadde lignet andre institusjonelle bygninger fikk det i denne perioden sin egen særegne form.  Den freminspirerte arkitektprofesjonen spilte en vesentlig rolle i denne prosessen. Frem til slutten av 1700-tallet hadde enkeltceller vært et unntak i fengslene, men den nye reformbevegelsen la vekt på oppdeling og isolasjon av fangene. Bruken av celler stammer fra de katolske klostrene, hvor cellene var brukt som boenhet for munkene og som internt disiplineringsmiddel. Nå ble individet satt i fokus og de forholdsvis frie forhold som hadde eksistert innenfor murene, ble nå, som Foucault beskriver det, avløst av en stigende grad av disiplinering og kontroll av kroppens tid og sted.                                            

Den engelske fengselsreformatoren John Howard propaganderte for orden, arbeide og oppdeling av fanger i kategorier, slik at de mer uskyldige ikke ble påvirket av de mer hardbarkede forbryterne. Samtidig var han fortaler for fengselsprester og påvirket slik at alkohol ble bannlyst fra fengslene. Også den nye medisinske viten påvirket fengselsbygningens utvikling. I samme tidsperiode oppstod det omfattende utbrudd av fengselsfeber og man mente at fordervet luft var årsaken. Utluftning ble dermed viktig og man begynte å bygge fengsler hvor luftgjennomstrømning var integrert i strukturen. Plasseringen av de nye fengslene ble utenfor byen, hvor det var mer luft rundt bygningene.  Troen på fengselsarkitekturens påvirkelsesevne ble styrket,  og gjennom arkitektoniske grep kunne man motvirke fangenes gjensidige korrupsjon. På denne tiden ble kriminalitet ansett som en mental sykdom som kunne smitte. Å helbrede de innsatte fra deres moralske fordervelse ble dermed en like stor plikt som å helbrede dem fra deres fysiske sykdommer. Hermed oppstod tanken om avsoning i ensomhet i av en treenighet av religiøse, praktiske og medisinske faktorer. Dette krevde nye typer bygninger som kunne imøtekomme behovet for oppdeling og isolasjon av fangene. 

På dette tidspunktet kan man si at fengselsbyggene ble forvandlet til en teknologi, hvor isolasjon, overvåkning og kontroll stod i sentrum for utformingen. Den rektangulære form var ikke lengre den mest velegnede og i stedet utvikledes fengslene med sirkulære, polygonale og radiale grunnplaner. Denne typen bygninger var dominert av symmetri og orden og var i tråd med tidens preferanser for den ny-klassisistiske stil. Nygotikken og nyklassisismen ble ofte foretrukket på grunn av sine dystre og strenge konnotasjoner. Fengselsbygningene skulle virke gjennom sine symbolske trekk ved å vekke beskuerens følelser av ubehag og angst, intensjonen var at arkitekturen skulle ha en preventiv effekt. 

Et annet radikalt forslag på ny fengselsarkitektur var panoptikonet som ble tegnet av Jeremy Bentham i 1792. I hans øyne var fengselets oppgave å avskrekke borgeren fra å begå kriminelle handlinger ved å gjøre trusselen om straff verre enn den mulige gevinst ved forbrytelsen. Det mest oppsiktvekkende ved panoptikonet var dets økonomiske overvåkningsteknikk. Det var sirkulært og var utformet slik at en enkelt vakt fra et sentralt punkt i midten kunne overvåke alle de innsatte i deres celler på en gang. Samtidig var det konstruert slik at fangene ikke kunne se, om fangevokteren var til stedet som betød at de aldri kunne vite om de ble holdt øye med. Panoptikonet er et potent eksempel på  en straffeideologi  og korresponderende adferdskorreksjon, som har blitt virkeliggjort gjennom formgivning. Begrepet panoptisk fikk raskt en bredere betydning som en betegnelse for radiale fengselsformer. Og desto viktig ble overvåkning, rasjonalisering gjennom arkitektonisk form og troen på at arkitekturen kunne forme og endre innsattes adferd videreført i mange av de fengsler som ble bygget i løpet av det 19. århundre.