Forskning viser at fengselsstraff ikke fører til mindre kriminalitet. Så hvorfor fengsles folk da?
Onsdag kveld møttes Norges fremste kriminalpolitikere på Folkemøtet på TV 2. Der måte de stå til ansvar for den økende kriminaliteten i Norge. Stor sett alle partier er enig om at en må utdanne flere politifolk og øke de generelle bevilgningene til etaten.
Her kan du se debatten i opptak!
Her kan du se debatten i opptak!
Strengere straffer Et av de viktigste temaene denne kvelden var hvilke straffer vi skal ha. Det er overraskende nok også relativt stor enighet om at Norge må innføre strengere straffer.
– Det er bred politisk enighet om å øke straffenivået i Norge. Venstresiden vil øke straffene litt, og det kan være at de er mer opptatt av å se fengselet som en arena for rehabilitering. Høyresiden vil øke straffene mer, og snakker lite om rehabilitering, sier Eirik Hammersvik, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, til tv2nyhetene.no.
Usosialt med rehabilitering
SVs Akhtar Chaudhry sa under debatten at det viktigste en kan gjøre for offrene etter kriminalitet, er å sørge for at den kriminelle blir rehabilitert i fengsel.
- Slik at de blir bedre mennesker når de kommer ut, og ikke gjenntar forbrytelsen, mener Chaudhry.
Samtidig sier FrP at mannen som slo ned Elisabeth Eitveits (91) for en knapp måned siden, og som nå er løslatt, burde fått 30 år i fengsel.
Hammersvik mener at det er problemer med begge innfallsvinklene. Han mener for eksempel at venstresidens rehabiliteringssyn favoriserer de kriminelle som kommer fra en ressurssterk bakgrunn.
– Faren oppstår dersom rehabiliteringen også blir gjort til et suksesskriterium for fengslene på en sånn måte at fangene ikke slipper ut før de er rehabilitert. Dette kan for eksempel bety at en ikke slipper ut før den løslatte har et hjem å gå til, et arbeid, eller i det minste en familie som kan hjelpe den løslatte på vei, sier Hammersvik.
Han tror dette kan føre til at kriminelle med mindre ressurssterk bakgrunn og sosiale nettverk blir sittende lenger bak lås og slå. Men Hammersvik mener heller ikke at det er høyresiden som har rett.
– Høyresiden roper om strengere straffer, men det er mye som tyder på at strengere straffer ikke fører til mindre kriminalitet, forteller Hammersvik.
– Hva straffens funksjon skal være er et tema som blir forbigått i dagens debatter. Hvis poenget med fengsel er å få mennesker til å tilpasse seg samfunnet, så er det ulogisk å stenge mennesker ute av samfunnet.
– Dersom intensjonen er frihetsberøvelse, så fungerer fengsel, men da kommer spørsmålet; hva er intensjonen med frihetsberøvelsen og hva er dens konsekvenser? sier Hammersvik
Hammersvik peker på at politikernes holdning til straff har et populistisk preg, og i for stor grad handler om økt bruk av fengsel. Til forskning.no sier han at forskning helt tilbake til sekstitallet viser at fengsel ikke fungerer som forbedringsanstalt.
– Det er bred politisk enighet om å øke straffenivået i Norge. Venstresiden vil øke straffene litt, og det kan være at de er mer opptatt av å se fengselet som en arena for rehabilitering. Høyresiden vil øke straffene mer, og snakker lite om rehabilitering, sier Eirik Hammersvik, forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, til tv2nyhetene.no.
Usosialt med rehabilitering
SVs Akhtar Chaudhry sa under debatten at det viktigste en kan gjøre for offrene etter kriminalitet, er å sørge for at den kriminelle blir rehabilitert i fengsel.
- Slik at de blir bedre mennesker når de kommer ut, og ikke gjenntar forbrytelsen, mener Chaudhry.
Samtidig sier FrP at mannen som slo ned Elisabeth Eitveits (91) for en knapp måned siden, og som nå er løslatt, burde fått 30 år i fengsel.
Hammersvik mener at det er problemer med begge innfallsvinklene. Han mener for eksempel at venstresidens rehabiliteringssyn favoriserer de kriminelle som kommer fra en ressurssterk bakgrunn.
– Faren oppstår dersom rehabiliteringen også blir gjort til et suksesskriterium for fengslene på en sånn måte at fangene ikke slipper ut før de er rehabilitert. Dette kan for eksempel bety at en ikke slipper ut før den løslatte har et hjem å gå til, et arbeid, eller i det minste en familie som kan hjelpe den løslatte på vei, sier Hammersvik.
Han tror dette kan føre til at kriminelle med mindre ressurssterk bakgrunn og sosiale nettverk blir sittende lenger bak lås og slå. Men Hammersvik mener heller ikke at det er høyresiden som har rett.
– Høyresiden roper om strengere straffer, men det er mye som tyder på at strengere straffer ikke fører til mindre kriminalitet, forteller Hammersvik.
Hva er målet med straff?
Hammersvik mener det er på høy tid at vi diskuterer hvilken funksjon straff skal ha. Er det hevnen som driver oss? Eller er det et genuint ønske om mindre kriminalitet og rehabilitering av mennesker som har havnet på skråplanet.– Hva straffens funksjon skal være er et tema som blir forbigått i dagens debatter. Hvis poenget med fengsel er å få mennesker til å tilpasse seg samfunnet, så er det ulogisk å stenge mennesker ute av samfunnet.
– Dersom intensjonen er frihetsberøvelse, så fungerer fengsel, men da kommer spørsmålet; hva er intensjonen med frihetsberøvelsen og hva er dens konsekvenser? sier Hammersvik
Hammersvik peker på at politikernes holdning til straff har et populistisk preg, og i for stor grad handler om økt bruk av fengsel. Til forskning.no sier han at forskning helt tilbake til sekstitallet viser at fengsel ikke fungerer som forbedringsanstalt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar